Tolkning av jordprøver

En kjemisk jordanalyse sier ikke alt. Og må alltid tolkes ut fra annen informasjon vi har om jorda og stedet. For eksempel er en spadeprøve (se bilde øverst) en god metode for å undersøke status for jorda.

Ta flere stikk

I en hage eller åker vil som regel jorda være litt forskjellig på ulike steder på arealet. Et sted har det kanskje vært grønnsaksdyrking tidligere, et annet sted har det kanskje stått en sandkasse eller det ble gjort noe gravearbeid i forbindelse med husbygging osv.

På grunn av slik variasjon og fordi jordanalyser er kostbart, er det vanlig å ta en jordprøve som representerer et snitt av hele arealet. Vi tar da flere prøver fra hele arealet, blander disse sammen og tar så en prøve av dette "samlematerialet" og sender til analyse.

Denne artikkelen fra Norsk landbruksrådgivning gir flere tips om hvordan du kan ta jordprøve. Se også veiledning fra firma som gjennomfører analysen.

Jord fra forskjellige steder

I forbindelse med anleggning av skolehage på Krossen og markedshagen på Jegersberg gård, tok vi ut jordprøver til analyse. De mest sentrale resultaten er vist i tabellen under. Kolonnen med blå overskrift forteller noe om jordas fysiske egenskaper (kornstørrelse, innhold av organisk materiale m.m.) mens de rosa kolonnen sier noe om kjemisk innhold.

(Benevnelsen på tall i den kjemiske analysen er mg per 100 g lufttørka jord.)

De (nest) viktigste er med...

Næringsstoffene det her er analysert for er fosfor (P), kalium (K), magnesium (Mg), kalsium (Ca) og natrium (Na). Dette er standard å undersøke i en rimelig og enkel  jordanalyse.

Aller helst vil vi også vite noe om innholdet av nitrogen (N), som kanskje er det aller viktigste næringsstoffet for plantene. Det koster imidlertid mer å analysere for, og både uttak av prøver og ikke minst tolkning av analyseresultat er mer krevende. Derfor tar vi i denne sammenhengen ikke hensyn til nitrogen.

Jordtype

Ei jord har ingrediensen som kan deles i to hoveddeler:

• Mineralsk
  Stein i ulike størrelser og av ulikt opphav. Fra finmalt leire og silt til grus og større stein.
• Organisk
  Materiale fra ting som lever eller har levd. For eksempel torv, mer eller mindre nedbrutt plantemateriale (røtter, blader osv.), makro- og mikroorganismer. Humus eller mold betegner organisk materiale som er heilt nedbrudt.

Når mer enn 40 % av jorda er mold, kaller vi det for ei organisk jord. Ved lavere moldinnhold betegnes den som ei mineralsk jord.

Våre to jordprøver er klassifisert som siltig mellomsand (Jegersberg) og siltig finsand (Krossen) med et moldinnhold mellom 5,6 og 6,4 %. Ei slik mineralsk jord med et moderat moldinnhold er et godt utgangspunkt for dyrking av grønnsaker. Samtidig kan vi godt arbeide for å øke moldinnholdet, noe som vil gjøre jorda mer tørkesterk og stimulere jordlivet. Tiltak som øker moldinnholdet er for eksempel å tilføre organisk materiale som kompost, plenklipp og husdyrgjødsel.

Mer om tekstur og jordklasser kan du lese her.

Sur eller basisk?

Den kanskje viktigste faktoren å kikke på er pH, som forteller surhetsgraden i jorda. Som tommelfingerregel kan vi si at den helst skal ligge rundt 6. Med andre ord ser vi at jorda på Krossen gjerne kan tilføres kalk for å heve pH.

Når det gjelder Jegersberg er situasjonen litt anerledes og kalking er ikke like nødvendig. Dette handler også om hva vi har tenkt å dyrke og bruke av ulike gjødselslag framover. Potet kan for eksempel godt dyrkes ved litt lav pH. Og kompostert gjødsel kan gjerne ha litt høy pH og dermed også bidra til at jorda blir mindre sur, selv om en ikke kalker.

Jordsmonnet på Sørlandet er vanligvis relativt surt. Det henger sammen med den lokale geologien som er preget av kalkfattige bergarter. Når sørlandsk fjell og stein brytes ned, blir resultatet derfor ofte ei mineraljord med lav pH. I jord som ikke er kalka og holdt i hevd som landbruksjord er det derfor ikke uvanlig å finne pH-verdier nede på 4-tallet.

Kjemisk innhold

I tabellen står det AL ved siden av næringsstoffene. Det refererer til metoden som er brukt i analysen. AL-metoden forteller ikke hva jorda totalt inneholder av de ulike stoffene, men hva som faktisk er tilgjengelig for plantene til å ta opp gjennom sine røtter. Det er nemlig slik at ei jord kan ha høyt innhold av næring uten at denne næringa nødvendigvis er tilgjengelige for plantevekst. Den kan da være bundet i jordpartiklene, innebygd i seint nedbrytbart organisk materiale m.m.

Fosfor

Fosfor er et av de viktigste næringsstoffene for plantevekst. Dersom analysen viser P-AL høyere enn 14 mg per 100 g jord er tilgangen god og en kan vurdere å ikke gjødsle. Når den er så høy som i tilfelle for Jegersberg, trenger vi åpenbart ikke tilføre gjødsel med tanke på fosfor. Vi bør heller vurdere metoder for å tære på "fosfor-kontoen" som jorda har her. 

Et godt nivå på fosfor er når P-AL ligger mellom 8 og 14. Da må vi gjødsle noe (siden en del fosfor vil forsvinne med det vi dyrker og høster). Dette avhenger også av hva vi skal dyrke. Grønnsaker og potet trenger mer fosfor enn for eksempel korn og gras.

Kalium

Begge prøvene viser et middels kalium-nivå, det vil si mellom 7-15 mg per 100 g tørr jord. Det betyr at vi helst skal tilføre gjødsel som inneholder kalium. Det kan være ulike typer husdyrgjødsel og kompost, tang, tare og treaske. Spesialgjødsel for kalium er patenkali som også inneholder svovel og magnesium.

Kalium er spesielt viktig for at plantene skal kunne styre sin egen vannbalanse og ellers være motstandsdyktig mot stress og ytre påvirkning.

Kalsium

Jordprøven fra Jegersberg har meget høyt innhold av kalsium. Siden kalk består av kalsium, kan det høye nivået også bidra til å forklare at pH er høyere på Jegersberg enn på Krossen. 

Når Ca-nivået i en AL-analyse er lavere enn 80 på ei mineraljord, bør en kalke. Jordprøven fra Krossen forteller oss gjennom både pH-verdien og Ca-nivået ( 69 mg  per 100 g jord) at vi bør tilføre kalk.

Natrium

Analyse av natrium handler ikke om hva plantene trenger, men er mulighet for å avsløre om jorda kan ha for høyt saltinnhold. Når AL-Na er over 50 indikerer det at jorda kan et saltproblem. Det kan hemme plantevekst og gi skader på plantene.

Begge våre prøver har lavt innhold av natrium.