Byen, bygda og maten

Forskere fra Tyskalnd og Chile har sett på hvordan gode matsystem kan utvikles rundt byer og i regioner. Resultatene presenters i artikkelen "How to feed the cities? Co-creating inclusive, healthy and sustainable city region food systems." Her er sentrale funn fra arbeidet.

Kjennetegn ved dagens matsystem:

• Globalt.
• Bygger på metoder for produksjon, distribusjon, forbruk og avfallshånderting som ikke er bærekraftige.
• Matproduksjonen skjer langt fra forbruker, "et eller annet sted i verden".
• Resulterer i et landskap som i mindre grad leverer viktige økosystemtjenester ut over ensidig matproduksjon.
• Komplekst.
• Lite transparent
• Matprodusentene er frakobla de andre leddene i systemet.

I tillegg bidrar forbrukertrender i urbane strøk til at matproduksjonen ytterligere  dyttes i en ikke-bærekraftig retning. For eksempel spiser folk i by mer kjøtt, sukker og prosessert mat enn folk fra landsbygda. Det er på bakgrunn av dette vi globalt sett kan se en betydelig økning i feilærnæring og sykdommer knytta til dette.

I stadig flere initiativ og bevegelser i forskjellige land har begynt å kreve og arbeide for et mer bærekaftig matsystem. De ønsker seg endringer som:

• Bedre tilgang til helsemessig sunn mat
• Forsterke sammenhengen mellom by og land
• Sterke og varierte lokale mat-økonomier
• Redusert matavfall og -emballasje
• Styrke sosial rettverdigehet.
• Medbestemmelse for alle aktører i matsystemet

Paradigmeskifte

Dette har ført til grasrotbevegelser som ser etter nye løsninger og strategier for et nytt og bedre matsystem.

Pandemien bidro også til å kaste lys over sårbarheten i det globale matsystemet og behovet for å bygge slitesterke, lokale matsystem.

I front

Dette har ført til at stadig flere byer har begynt å analysere sine matsystem og finne tiltak for å forbedre dem. Et sentral eksempel er Milano, gjennom Milan Urban Food Policy Pact. Per i dag har over 330 byer fra hele verden knytta seg til denne avtalen.