Byen, bygda og maten

Forskere fra Tyskalnd og Chile har sett på hvordan gode matsystem kan utvikles rundt byer og i regioner. Resultatene presenters i artikkelen "How to feed the cities? Co-creating inclusive, healthy and sustainable city region food systems." Her er sentrale funn fra arbeidet.

Kjennetegn ved dagens matsystem:

• Globalt.
• Bygger på metoder for produksjon, distribusjon, forbruk og avfallshånderting som ikke er bærekraftige.
• Matproduksjonen skjer langt fra forbruker, "et eller annet sted i verden".
• Resulterer i et landskap som i mindre grad leverer viktige økosystemtjenester ut over ensidig matproduksjon.
• Komplekst.
• Lite transparent
• Matprodusentene er frakobla de andre leddene i systemet.

I tillegg bidrar forbrukertrender i urbane strøk til at matproduksjonen ytterligere  dyttes i en ikke-bærekraftig retning. For eksempel spiser folk i by mer kjøtt, sukker og prosessert mat enn folk fra landsbygda. Det er på bakgrunn av dette vi globalt sett kan se en betydelig økning i feilærnæring og sykdommer knytta til dette.

I stadig flere initiativ og bevegelser i forskjellige land har begynt å kreve og arbeide for et mer bærekaftig matsystem. De ønsker seg endringer som:

• Bedre tilgang til helsemessig sunn mat
• Forsterke sammenhengen mellom by og land
• Sterke og varierte lokale mat-økonomier
• Redusert matavfall og -emballasje
• Styrke sosial rettverdigehet.
• Medbestemmelse for alle aktører i matsystemet

Paradigmeskifte

Dette har ført til grasrotbevegelser som ser etter nye løsninger og strategier for et nytt og bedre matsystem.

Pandemien bidro også til å kaste lys over sårbarheten i det globale matsystemet og behovet for å bygge slitesterke, lokale matsystem.

I front

Stadig flere byer har begynt å analysere sine matsystem og finne tiltak for å forbedre dem. Et sentral eksempel er Milano, som i 2015 tok initiativ til Milan Urban Food Policy Pact. Per i dag har over 330 byer fra hele verden knytta seg til denne avtalen.

Matsystem er kompliserte saker der "alt henger sammen med alt", helt fra jord og frø til transport, prosessering, lovverk og emballasje. Hvor skal man begynne for å gjøre endringer? Og på hvilket nivå? På den enkelte gård? I de internasjonale handelsavtalene?

Erfaring viser at større byer eller byregioner er godt egna og en passelig skala for å jobbe med endringer i matsystemet. Her finnes en god del infrastruktur, relativ nærhet til et større marked og samtidig et spekter av produsenter. Identiteten til en byregion er som regel knytta til landskap og kultur i de rurale områden rundt selve byen. Og det er mulig å forstå og se for seg et lokalt matsystem som noe stedegent som henger sammen med lokale verdier, natur og befolkning. I en byregion er systemet ikke så stort at det er umulig å få oversikt, samtidig heller ikke så lite at viktige sammenhenger, kritisk masse og funksjoner mangler.

Lokale krefter

Når byer ønsker å forbedre matsystemene de avhenger av, viser forskning at sosial innovasjon er et smart virkemiddel. Som lokale myndigheter og samfunnsutviklere må byene evne å arbeide helhetlig og på tvers av fag og sektorer. Dette er et langsiktig arbeid og det finnes ingen standardløsninger. Her er det heller mangfold og tilpasningsdyktighet som må til for å endre systemene i en mer bærekraftig retning.

I disse prosessene har lokalsamfunnene og frivilligheten avgjørende roller å spille. Flere steder i verden har regionale matråd (engelsk: food council/food policy council) vært et godt verktøy for å legge til rette for at disse kommer enda bedre til ordet.

Er det for komplisert?

Eksperter vil ofte hevde at vanlige innbyggere og beslutningstakere ikke har tilstrekkelige med kunnskap til å ta gode avgjørelser i store, komplekse system, slik som våre matsystem. Samtidig er det "vanlige folk" i lokalsamfunnene og hos lokale myndighetere som kjenner det på kroppen når matsystemet ikke fungerer. Og de gjør sine praktiske tiltak og tilpasninger, uten at eksperter og vitenskapelige vurderinger nødvendigvis kobles på. 

Forskerne bak artikkelen har derfor valgt å studere eksempler fra flere byregioner, og trekker fram erfaringer og kunnskap fra disse. Deres påstand er teoretisk og spesialisert ekspertise ofte ikke evner å tilpasse seg den konkrete situasjonen og lokale virkeligheten som bykommuner til daglig må håndtere. Der for kan det altså være vel så nyttig og relevant å studere hva som faktisk skjer i byer som:

• Albacete i Spania
• Baku i Azerbaijan
• Dresden i Tyskland
• Izmir i Tyrkia
• Ljubljana i Slovenia
• Megara i Hellas
• Valparaiso i Chile

Under finner du en SWOT-analyse av eksisterende matsystem i disse byene.